Dommere: Bull, Stabel, Noer, Kallerud, Utgård

En mann ble dømt for overtredelse av straffeloven § 1902 § 132 a (nå straffeloven § 157) om motarbeidelse av rettsvesenet.

Høyesterett uttalte at det må være vide grenser for å kritisere innholdet i rettsavgjørelser, og i tilknytning til dette også dommerens faglige nivå og dømmekraft, før den kan bli tale om straffansvar. Det må gjelde selv om kritikken har et følelsesladet og usaklig preg. Men utsagn som ikke er straffbare om de fremsettes for eksempel i en ankeerklæring, kan likevel være det om de fremsettes på en slik måte at de griper forstyrrende inn i dommerens arbeid eller fritid. En velfungerende rettsstat er avhengig av at dommere og andre aktører i rettsvesenet kan skjøtte sine oppgaver i visshet om at loven verner mot utilbørlig adferd fra personer som måtte være misfornøyd med arbeidet deres. Straffeloven 1902 § 132 a, og nå straffeloven § 157, inngår dermed i vernet av domstolenes uavhengighet og nøytralitet.

I dette tilfellet hadde tiltalte først grepet forstyrrende inn i et rettsmøte i en annen sak og med fakter og ord gitt uttrykk for at dommeren var en idiot. Dagen etter ringte han henne på hennes private mobiltelefon og, etter å ha hisset seg stadig mer opp, anklaget han henne for å være grusom og et dårlig menneske. Deretter sendte han henne to tekstmeldinger med omtrent samme budskap. Høyesterett kom til at dette var straffbart, og at straffen isolert sett ville være fengsel i om lag 30 dager. Fordi straffen også omfattet en annen straffbar handling, og overtredelsen var begått i prøvetiden for en tidligere dom på 6 måneders betinget fengsel for andre former for plagsom adferd, ble det fastsatt en fellesstraff på fengsel i 7 måneder, hvorav 5 måneder må sones.

Dommen gir veiledning for grensen mellom kritikk av domstolsavgjørelser og dommere som er beskyttet av ytringsfriheten og den alminnelige handlefrihet, og straffbar motarbeidelse av rettsvesenet.

Les avgjørelsen i sin helhet