Straffutmåling og sivile krav ved domfellelse for menneskehandel til prostitusjon
Høyesteretts dom 8. desember 2016, HR-2016-2491-A, (sak nr. 2016/1344), straffesak sak, anke over dom og (sak nr. 2016/1681), sivil sak, anke over dom,
sak nr. 2016/1334, straffesak, anke over dom:
I. A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Anne Christine Stoltz Wennersten)
II. B (advokat Berit Reiss-Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Anne Christine Stoltz Wennersten), C (bistandsadvokat Thomas Benestad), D (bistandsadvokat Silje Elisabeth Stenvaag), E (bistandsadvokat Brit Kjelleberg)
sak nr. 2016/1681, sivil sak, anke over dom:
F (advokat Øystein Storrvik) mot C (advokat Thomas Benestad), D (advokat Silje Stenvaag)
Dommere: Ringnes, Bergsjø, Utgård, Endresen, Øie
Tre kvinner fra Bulgaria var blitt utnyttet til prostitusjon i Norge. For to av dem gikk forholdet over ca. ett år og utbyttet var 1 million kroner. Disse handlingene hadde skjedd som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven (1902) § 60.
Høyesterett fastsatte straffen til fem år og seks måneder for hovedmannen og fire år for en medvirker, som i tillegg hadde utnyttet en annen kvinne til prostitusjon.
Saken reiste spørsmål om de fornærmede hadde krav på tilbakebetaling av inntektene de hadde hatt fra prostitusjonen, og som urettmessig var fratatt dem. Høyesterett kom til at mottakerne pliktet å restituere pengene til de fornærmede, og at medvirkeren var erstatningsansvarlig for de samme beløpene.
De fornærmede ble videre tilkjent oppreisning.
Dommen har særlig betydning for spørsmålet om restitusjon og erstatningsansvar for inntekter vunnet ved menneskehandel. Dommen har uttalelser om forholdet til "reproberte" rettsforhold og rettslig vern for kravene som saken gjaldt. Høyesterett tar i dommen ikke stilling til det generelle spørsmålet om erstatningsrettslig vern for prostitusjonsinntekter.