Storkammersak om straff for grov voldsutøvelse med alvorlige skadefølger - Spørsmålet var særlig hvordan det skal gis kompensasjon for lang saksbehandlingstid
Høyesteretts dom 29. januar 2016, HR-2016-225-S, (sak nr. 2015/2010), straffesak, anke over dom
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Thomas Frøberg)
Dommere: Schei, Stabel, Matningsdal, Skoghøy, Tønder, Endresen, Indreberg, Matheson, Normann, Ringnes, Falch
Domfelte hadde slått fornærmede flere ganger i hodet og ansiktet med en flaske med omfattende knusnings- og slagskader til følge. Høyesterett fant at utgangspunktet for straffen måtte heves til fengsel i fire år og seks måneder. Etter et fradrag på fire måneder for erkjennelse av det faktiske forhold, ble det gitt et ytterligere fradrag for lang saksbehandlingstid på seks måneder. Resultatet skulle da bli fengsel i tre år og åtte måneder. Dette var det samme som i tingretten og lagmannsretten, men åtte måneder var der i tillegg gjort betinget. Høyesterett valgte å ikke endre dette, da saken først og fremst var henvist med sikte på kompensasjon for tidsforløpet.
Hele saken frem til domsavsigelsen i Høyesterett hadde tatt vel tre år. Det hadde dessuten vært to totalopphold i saksbehandlingen hos politi og påtalemyndighet på til sammen syv til åtte måneder. Dette var ikke så lang tid at Grunnloven § 95 eller EMK artikkel 6 nr. 1 var brutt. Kompensasjon måtte likevel gis etter lang norsk straffutmålingstradisjon. Det er der lagt til grunn at kompensasjonen kan gis på flere måter, ved fradrag i totalstraffen eller ved helt eller delvis betinget dom. Denne valgfriheten er til stede også etter EMK artikkel 6 nr. 1.
Selv om det er viktig å opprettholde tradisjonen med fleksibilitet, kom Høyesterett til at utgangspunktet bør være et fradrag i totalstraffen. Dette er den mest tydelige kompensasjonen, og består uavhengig av domfeltes senere adferd. Men det vil være en rekke tilfelle der løsningen ikke passer, for eksempel ved helt korte fengselsstraffer.
Dommen avklarer hva som er for lang behandlingstid etter EMK og i norsk straffutmålingspraksis. Den avklarer også hvordan kompensasjon bør skje, og hvilke momenter som skal inngå i vurderingen.