Spørsmål om dekning av sakskostander etter vergemålsloven § 19 er begrenset til den offentlige salærsatsen
Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 8. mai 2017, HR-2017-888-U, (sak nr. 2017/603), sivil sak, anke over beslutning
A (advokat Silje Elisabeth Stenvaag), B (advokat Sigrid Broch)
Dommere: Webster, Falch, Bergh
Anke over lagmannsrettens beslutning om at domstolen ikke kan dekke salærkrav utover den alminnelige salærsatsen i sak om fratakelse av foreldres vergemål til barn etter vergemålsloven § 19 ble forkastet av Høyesteretts ankeutvalg.
Fylkesmannen reiste sak om fratakelse av foreldres vergemål til mindreårig barn. Etter vergemålsloven § 19 annet ledd første punktum har de private parter da krav på at staten bærer alle kostnadene ved saken. Partenes krav om dekning av fullt advokatsalær utover den offentlige salærsatsen etter vergemålsloven § 19 ble avslått av lagmannsretten, som viste til at kravet måtte fremmes etter reglene i rettshjelploven. Høyesterett forkastet anken over lagmannsrettens lovforståelse. Etter en gjennomgang av lovforarbeidene til vergemålsloven fant ankeutvalget at det var klart at lovgiver tilsiktet samme løsning for sakskostnader etter vergemålsloven § 19 som etter vergemålsloven § 76. Dekning av kostnader som er omfattet av § 76 skjer etter reglene i rettshjelploven, hvor fri sakførsel innvilges av domstolen uten behovsprøving i medhold av rettshjelploven § 16 nummer 5. Ankeutvalget kom frem til at kravet om dekning av fri sakførsel må fremmes etter reglene i rettshjelploven etter analogi av rettshjelploven § 16.
Kjennelsen gir veiledning om dekning av sakskostnader i sak om fratakelse av foreldres vergemål til mindreårig barn, jf. vergemålsloven § 19 og rettshjelploven § 16.