Beregning av bruksverdi etter ekspropriasjonserstatningslova § 6
Høyesteretts dom 5. desember 2017, HR-2017-2338-A, (sak nr. 2017/520), sivil sak, anke over overskjønn
Oppland fylkeskommune (advokat Steinar Mageli)
|
|
mot
|
|
Tormod Gihle |
|
Jens Ivar Fjellhaug |
|
Egil Olstad |
|
Kristian Fjørkenstad |
|
Hanne Kari Wedøe Bakke |
|
Ingvild Aarsby |
|
Mads Ivar Aarsby |
|
Dag Gjestvang |
|
Ola Reinsby |
|
Randi Olsby-Brenden |
|
Paul Taraldsrud |
|
Markus Fjørkenstad |
|
Hans Hammerstad |
|
Arnhild Aarsby Hårstadsveen |
|
Stiftelsen Solliakollektivet |
|
Svein Erik Gulbrandsen |
|
Arve Moen Aas |
|
Ann-Charlotte I. Sullestad Tolpinrud |
|
Gjermund Tolpinrud |
|
Per Odd Gjestvang |
|
Pål Gjestvang |
(advokat Kirsten B. Sigmond) |
Dommere: Arntzen, Bull, Matheson, Noer, Øie
Saken reiser spørsmål om i hvilken utstrekning bruksverdierstatning etter ekspropriasjonserstatningslova § 6 skal fastsettes etter en objektiv vurdering løsrevet fra de berørte grunneiernes individuelle situasjon.
I forbindelse med utvidelse av en fylkesvei i Oppland eksproprierte Statens vegvesen striper av landbrukseiendommer på begge sider av veien. Noen grunneiere leide ut jorden, mens andre drev den selv.
Lagmannsretten baserte bruksverdierstatningen for alle de påankede eiendommene på en forutsetning om flerårig vekstskifte mellom korn, poteter og løk.
Høyesterett fant at lagmannsretten skulle ha tatt utgangspunkt i hvordan den konkrete grunneier ville ha utnyttet eiendommen. Lagmannsrettens objektive tilnærming førte til at vurderingen av sannsynligheten for fremtidige bruksomlegginger var for generell og standardisert – både hva gjelder de grunneiere som drev jorden selv, og de som leide den ut.
Lagmannsrettens overskjønn led følgelig av rettsanvendelsesfeil for så vidt gjaldt de påankede takstnummer.
Overskjønnet ble opphevet.
Dommen avklarer bruksverdibegrepet i ekspropriasjonserstatningslova § 6 ved bruksendringer.