Erstatning for utgifter ved å fjerne miljøfarlig avfall
Høyesteretts dom 5. september 2017, HR-2017-1690-A, (sak nr. 2016/2433), sivil sak, anke over dom
Norsirk AS (advokat Caterina Håland Gaeta) (Rettslig medhjelper: advokat Hege Birkeland Ersdal) mot Øysand Næringspark AS (advokat Ståle Spjøtvold)
Dommere: Bergsjø, Endresen, Matheson, Høgetveit Berg, Matningsdal
Et returselskap ble frifunnet fra en grunneiers krav om erstatning for utgiftene knyttet til å få fjernet miljøfarlig avfall fra eiendommen.
Saken reiste spørsmål om ansvarsforhold og tiltaksplikt under returordningen for elektrisk og elektronisk avfall, såkalt EE-avfall. Et returselskap hadde levert slikt avfall til et behandlingsanlegg i Trøndelag. Behandlingsanlegget gikk konkurs, og om lag 320 tonn avfall ble liggende igjen på eiendommen. Grunneieren krevde erstatning fra returselskapet for utgiftene knyttet til å få fjernet avfallet. Høyesterett la til grunn at returselskapet fortsatt hadde ansvaret overfor myndighetene for sluttbehandling av avfallet, men fant at vilkårene for erstatning eller refusjon etter forurensningsloven ikke var oppfylt.
Dommen gir veiledning for forståelsen av avfallsforskriften § 1-18 og bestemmelsene om tiltaksplikt, erstatning og refusjon i forurensningsloven.