Pasientskadeerstatning hvor behandling ikke var livsnødvendig
Høyesteretts dom 30. november 2017, HR-2017-2270-A, (sak nr. 2017/1010), sivil sak, anke over dom,
Staten v/Pasientskadenemnda (advokat Bente Åshild Tautra) mot A (advokat Inger Johansen)
Dommere: Ringnes, Berglund, Falch, Indreberg, Øie
En kvinne i midten av 60-årene ble operert for urininkontinens. Under operasjonen ble tarmen perforert, og hun fikk midlertidig utlagt tarm. Etter den etterfølgende operasjonen hvor tarmen ble lagt inn, fikk hun store smerter, og det ble forsøkt smertelindring ved epidural.
Som følge av denne behandlingen har hun fått kroniske og konstante smerter i ett av bena.
Det var ikke svikt ved helsehjelpen, og spørsmålet for Høyesterett var om det skulle gis erstatning etter unntaksbestemmelsen i pasientskadeloven § 2 tredje ledd.
Høyesterett kom til at det ikke skulle tilkjennes erstatning.
Den medisinske invaliditeten etter operasjonen var anslått til 20–24 prosent, mens invaliditetsgraden ved urininkontinensen var 15–20 prosent. Høyesterett viste til at § 2 tredje ledd er en unntaksbestemmelse – en sikkerhetsventil, som bare skal brukes der det foreligger et markert avvik fra den risiko som pasienter må akseptere når de gjennomgår medisinske inngrep.
Erstatning i et tilfelle som dette vil gå utenfor de rammer som lovgiver har ment at bestemmelsen skal ha.
Avgjørelsen gir veiledning for anvendelsen av pasientskadeloven § 2 tredje ledd ved
behandling av sykdommer som ikke er livsnødvendige.