Reisebevis for flyktninger kan nektes utstedt ved tvil om identitet

Dommere: Kallerud, Indreberg, Noer, Bergh, Tønder

Saken gjaldt tre personer som er anerkjent som flyktninger, og som har fått oppholdstillatelse i Norge på dette grunnlaget. Utlendingsmyndighetene mener det er tvil om deres identitet, og har derfor nektet å utstede reisebevis til dem. 

Etter flyktningkonvensjonen artikkel 28 har flyktninger krav på reisebevis "unless compelling reasons of national security or public order otherwise require". Flertallet – fire dommere – kom til at det er i samsvar med konvensjonen å nekte utstedelse av reisebevis dersom det er mest sannsynlig at den oppgitte identiteten er uriktig.

Det ble blant annet vist til den store vekt det nasjonalt og internasjonalt legges på å sikre at det bare utstedes identitetspapirer til personer med godtgjort identitet som ledd i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. 

For en av flyktningene kom Høyesterett enstemmig til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at den identitet han søkte om reisebevis på, var uriktig. Ved vurderingen ble det blant annet lagt vekt på at han bare hadde benyttet en annen identitet i kort tid, og at han lenge hadde oppholdt seg i Norge under en og samme identitet, uten at det var kommet frem noe som kunne indikere at denne identiteten var uriktig. 

En dommer kom til at identitetstvil ikke uten videre er tilstrekkelig til at det er i samsvar med flyktningkonvensjonen artikkel 28 å nekte reisebevis. Det må foretas en konkret vurdering av om det er tvingende nødvendig. Det er ikke gjort for de tre saken gjelder. Nektelsene bygget følgelig på en lovforståelse som ikke er i samsvar med flyktningkonvensjonen artikkel 28. 

Dommen avklarer utlendingsmyndighetenes adgang til å nekte utstedelse av reisebevis til flyktninger hvor det foreligger tvil om deres identitet.

Les avgjørelsen i sin helhet