Søksmålskompetanse i utvisningssaker
Høyesteretts kjennelse 7. juni 2017, HR-2017-1130-A, (sak nr. 2017/160), sivil sak, anke over kjennelse
A, B, C, D, E (advokat Runa Nordahl Hæreid) mot Staten v/Utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Christian Reusch)
Dommere: Berglund, Utgård, Høgetveit Berg, Webster, Matningsdal
I saker om utvisning etter utlendingsloven er det den utviste selv som har søksmålskompetanse. Nære familiemedlemmer, som ektefelle og barn, kan ikke reise søksmål, men de kan erklære partshjelp til fordel for den som er utvist.
En kvinne fra Djibouti ble utvist fra landet etter å ha gitt uriktige opplysninger til norske utlendingsmyndigheter om sin identitet. Hun gikk til sak mot staten sammen med sin norske ektefelle og deres fire mindreårige barn for å få kjent vedtaket ugyldig.
Tingretten avviste søksmålet fra ektefellen og barna, under henvisning til at de ikke hadde selvstendig søksmålskompetanse. Lagmannsretten forkastet anken. Det samme gjorde Høyesterett.
I sin vurdering la Høyesterett stor vekt på at betydningen av utvisningsvedtaket for ektemannen og barna ville bli prøvd fullt ut ved behandlingen av kvinnens sak. Samtidig kunne de erklære partshjelp i saken og på den måten ivareta sine interesser direkte overfor domstolen.
Løsningen ble ansett for å være i samsvar med bestemmelsene i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon.
En dommer avga særmerknad.
Saken gir veiledning om hvem som har søksmålskompetanse i saker etter utlendingsloven, jf. tvisteloven § 1-3.