Advokat kan ikke straffes for å ha bidratt til at varetektsfengslete klienter underlagt brev- og besøksrestriksjoner kommuniserer med personer utenfor fengselet, straffeloven § 170
Høyesteretts kjennelse 4. september 2017, HR-2017-1673-A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse
A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Kristian Jarland)
Dommere: Falch, Ringnes, Bårdsen, Normann, Tønder
En tidligere advokat var siktet for å ha bistått klienter med å kontakte mulige vitner utenfor fengselet. Bistanden skal ha bestått i utlån av advokatens telefon under fengselsbesøk og viderekobling av klientsamtaler til andre, selv om klientene var varetektsfengslet med brev- og besøksrestriksjoner. Den konkrete saken oppsto ved at politiet, som ledd i etterforskningen, krevde utlevert elektronisk materiale som i utgangspunktet inneholdt taushetsbelagt informasjon.
Høyesterett kom til at lagmannsretten hadde tolket straffeloven § 170 bokstav a galt, når den hadde kommet til at fengslingskjennelsene inneholdt "forbud […] fastsatt av en domstol". Brev- og besøksrestriksjonene gir politiet adgang til å gjennomføre restriksjonene, men den fengslete pålegges ingen plikt til å følge dem. Når den fengslete selv ikke kan straffes for brudd på restriksjonene, kan forsvareren ikke straffes for medvirkning, jf. straffeloven § 15.
Lagmannsrettens kjennelse ble derfor opphevet på grunn av feil lovtolking.
Avgjørelsen klargjør at advokater straffritt kan bistå varetektsfengslete klienter med å kommunisere med utenforstående. Høyesterett pekte på at advokater tidligere kunne straffes for slike handlinger, men den straffebestemmelsen ble opphevet i 2015.