Dommere: Kallerud, Kaasen, Bergh, Webster, Endresen

Straffen ble satt til fengsel i fire år for hvitvasking av noe over 43 millioner kroner i et fiktivt faktureringsnettverk etter fradrag for om lag ett år på grunn av lang saksbehandlingstid. Det ble blant annet vist til at domfeltes handlinger var et nødvendig ledd i en systematisk og omfattende straffbar virksomhet som er svært samfunnsskadelig.

Hvitvaskerens egen fortjeneste på en million kroner ble inndratt etter straffeloven 1902 § 34 (utbytteinndragning). Påtalemyndighetens krav om inndragning etter § 35 (gjenstandsinndragning) ble derimot ikke tatt til følge. Midlene hadde ikke på noe tidspunkt tilhørt hvitvaskeren og han hadde levert dem fra seg.

Høyesterett tok ikke stilling til om § 35 ga hjemmel for inndragning, men kom til at inndragning uansett ikke burde finne sted. Det ble blant annet vist til at det som reelt sett ønskes inndratt var utbyttet fra de underliggende straffbare handlingene, men at inndragning hos hvitvaskeren ikke ville bidra til å ta fra primærlovbryterne deres utbytte. Inndragning ville også være uforholdsmessig.

Dommen angir straffenivået for hvitvasking i et fiktivt faktureringsnettverk, og gir retningslinjer for inndragning i slike tilfeller.

Les avgjørelsen i sin helhet