Straff for omsorgsunndragelse
Høyesteretts dom 16. mai 2017, HR-2017-97-A, (sak nr. 2017/340), straffesak, anke over dom
A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Katharina Rise)
Dommere: Bull, Endresen, Kaasen, Ringnes, Tønder
Høyesterett (dissens 4-1) opprettholdt lagmannsrettens dom på fengsel i fem måneder for en mann som hadde fått datteren på 16 år til å forlate en barneverninstitusjon for å komme med ham til Sverige der de bodde i en campingvogn. Dommen omfattet også et par andre forhold der han han hadde opptrådt på måter som var en belastning for datteren.
Med henvisning til en tidligere avgjørelse uttalte flertallet at det klare utgangspunkt er fengselsstraff for den som unndrar et barn fra barnevernets omsorg. Sterke allmennpreventive hensyn tilsier det. At datteren selv hadde forlatt barneverninstitusjonen ‒ det var ikke tale om barnebortføring i vanlig forstand ‒ kunne ikke tillegges nevneverdig vekt så lenge hun gjorde det etter gjentatte oppfordringer fra faren, og hun selv hadde vært ambivalent med hensyn til hva hun helst ville. Det var heller ikke en formildende omstendighet i saken at datteren var 16 år gammel.
Mindretallet var enig i at det måtte idømmes fengselsstraff, men la større vekt på datterens alder og at hun selv hadde forlatt institusjonen. Han la videre mindre vekt på de andre forholdene og mente at straffen burde settes til fengsel i 60 dager.
I avgjørelsen drøftes også forholdet mellom bestemmelsene om omsorgsunndragelse i gammel og ny straffelov.
Dommen gir veiledning om straffenivået ved omsorgsunndragelse og om valget mellom gammel og ny straffelov.