Erstatning etter rideulykke - spørsmål om aksept av risiko
Høyesteretts dom 1. mars 2018, HR-2018-403-A, (sak nr. 2017/1252), sivil sak, anke over dom
A (advokat Tom Eivind Haug) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Merete Anita Utgård)
Dommere: Bull, Bergh, Arntzen, Bårdsen, Tønder
Høyesterett kom til at en rytter som var kommet til skade etter å ha blitt kastet av en rideskolehest hun hadde leid, kunne kreve erstatning av ridesenteret i medhold av skadeserstatningslovens bestemmelse om at eiere uten hensyn til egen skyld har ansvar for personskade voldt av dyr.
Den skadelidte rytteren hadde leid en hest som ridesenteret brukte som rideskolehest. Mens hun var ute på tur med hesten, «bukket» den slik at hun ble kastet av hesten og kom til skade.
Spørsmålet i saken var om hun måtte anses å ha akseptert risikoen for skaden. Høyesterett la til grunn at den som regelmessig tar seg en tur på rideskolehester, før eller siden må regne med å falle av hesten, men at slike fall, sett fra den enkelte rytters side, som oftest ikke fører til skader som er så alvorlige at de medfører økonomisk tap.
Risikoen for slike skader kan da ikke anses som akseptert. Rideskoler driver derimot kommersiell virksomhet der personskader fra tid til annen fremstår som en typisk og påregnelig risiko ved virksomheten, sett fra deres perspektiv. De er dermed nærmest til å bære risikoen for slike skader.
Det ble tatt forbehold for utleie av hester til erfarne ryttere for særlig risikofylte aktiviteter, der rytteren kjenner risikofaktorene godt. Høyesterett pekte også på at skader kan oppstå ved omgang med dyr uten at de nødvendigvis kan anses å være skade som dyret "volder".
Dommen gir veiledning om forståelsen av skadeserstatningslovens regel om ansvar for dyreeiere, og mer generelt om anvendelse av synspunktet aksept av risiko i erstatningsretten.