Erstatningsansvar etter strafferettslig frifinnelse
Høyesteretts dom 20. september 2018, HR-2018-1783-A, (sak nr. 18-049784SIV-HRET), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B ved setteverge (advokat Arild Christian Dyngeland)
Dommere: Bull, Møse, Normann, Bergh, Utgård
Idømmelse av erstatningansvar etter at skadevolder i samme sak er strafferettslig frifunnet for handlingen.
Høyesterett opphevet en lagmannsrettsdom på grunn av krenkelse av uskyldspresumsjonen i Grunnloven § 96 annet ledd og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 2.
Skadevolder var i samme sak frifunnet av lagmannsretten for en tiltale som gjaldt grove seksuelle overgrep overfor hans egen datter. Bevisene holdt ikke til fellende straffedom, men lagmannsretten fant at det var klar sannsynlighetsovervekt for at han hadde begått flere av de aktuelle handlingene, og den dømte ham derfor til å betale oppreisningserstatning til datteren. I sin begrunnelse for å idømme erstatningsansvar hadde lagmannsretten sitert deler av tingrettens dom, der han var blitt funnet strafferettslig skyldig. Etter en totalvurdering av ordbruken i sitatet i kombinasjon med enkelte uttalelser fra lagmannsretten selv kom Høyesterett til at lagmannsretten hadde krenket uskyldspresumsjonen. Når krenkelsen lå i det samlede inntrykk begrunnelsen ga snarere enn i bruken av enkelte ord og uttrykk, fant Høyesterett at krenkelsen ikke kunne repareres bare ved at den ble påpekt i Høyesteretts dom. Lagmannsrettens dom ble derfor opphevet.
Dommen bygger på rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol og gir veiledning om hvordan uskyldspresumsjonen gjør seg gjeldende ved utforming av domsgrunnene når en skadevolder dømmes til å betale erstatning for handlinger han er blitt strafferettslig frifunnet for i samme sak.