Spørsmål om skatteplikt for termineringsgebyr
Høyesterett dom 20. desember 2018, HR-2018-2433-A, (sak nr. 18-082393SIV-HRET), sivil sak, anke over dom, Yara International ASA (advokat Kaare Andreas Shetelig) mot Staten v/Sentralskattekontoret for storbedrifter (Regjeringsadvokaten v/advokat Nils Sture Nilsson)
Dommere: Indreberg, Normann, Bergsjø, Falch, Bergh
Høyesterett kom til at Skatteklagenemndas vedtak om ligningen av Yara International ASA for inntektsåret 2010 var gyldig.
Yara International ASA inngikk i 2010 avtale om oppkjøp av det amerikanske selskapet Terra Industries Inc. for 24,5 milliarder kroner. I avtalen var det inntatt bestemmelser om et gjensidig termineringsgebyr, som skulle komme til utbetaling hvis avtalen ikke ble gjennomført. Terras aksjonærer valgte å selge til en annen budgiver, og Yara fikk utbetalt termineringsgebyret.
Etter at Yaras kostnader ved oppkjøpsforsøket var dekket, utgjorde gebyret 666 millioner kroner.
Skatteklagenemnda la til grunn at termineringsgebyret var skattepliktig som realisasjonsgevinst ut fra anvendelse av et surrogatprinsipp.
For Høyesterett hadde staten frafalt dette grunnlaget. Staten gjorde i stedet gjeldende at gebyret var skattepliktig som virksomhetsinntekt, og at det ikke var omfattet av fritaksmetoden. Høyesterett ga staten medhold.
Dommen gir veiledning om virksomhetsbegrepet, innholdet i begrepet "vunnet ved" og anvendelsesområdet for fritaksmetoden.