Inndragning av en del av verdien av en bolig
Høyesteretts dom 21. mars 2018, HR-2018-556-A, (sak nr. 2017/2077), straffesak, anke over dom,
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor Børge Nordmo)
Dommere: Matheson, Bull, Berglund, Arntzen, Indreberg
Høyesterett kom enstemmig til at en del av verdien av en fullt ut belånt bolig som var benyttet som «hasjplantasje», ikke skulle inndras.
Tiltalte ble i lagmannsretten dømt til fengsel i 1 år og 9 måneder og til å tåle inndragning av en del av boligens verdi; såkalt verdiinndragning.
Inndragningsbeløpet var satt til 600 000 kroner. Dette utgjorde om lag halvparten av boligens omsetningsverdi. Eiendommen var fullt ut belånt og tiltalte hadde ingen annen formue. Ved en inndragning av boligen ville bankens pantsikrede lån måtte dekkes først.
Høyesterett pekte på at verdiinndragning etter loven er et alternativ til gjenstandsinndragning og at alternativet blant annet er aktuelt der gjenstandsinndragning vil ramme urimelig hardt. I foreliggende sak ville verdiinndragning ikke bare resultere i at huset måtte realiseres til dekning av bankens pant, men at tiltalte, etter å ha tapt boligen, i tillegg ville sitte igjen med et betydelig pengekrav fra staten. Verdiinndragning ville etter dette ramme tiltalte betydelig hardere enn en gjenstandsinndragning av boligen. Høyesterett kom enstemmig til at verdiinndragning ikke ville være forholdsmessig slik loven krever.
Avgjørelsen gir veiledning for forholdet mellom inndragning av bolig og en del av boligens verdi.