Retten til rettferdig rettergang og betydningen av uskyldspresumsjonen
Høyesteretts dom 8. oktober 2018, HR-2018-1909-A, (sak nr. 18-060130STR-HRET), straffesak, anke over dom, A (advokat Mette Yvonne Larsen) mot B (advokat Cecilie Elisabeth Schjatvet), Påtalemyndigheten (statsadvokat Peter Andre Johansen)
Dommere: Berglund, Bergh, Bårdsen, Kallerud, Matningsdal
Retten til en rettferdig rettergang og betydningen av uskyldspresumsjonen.
Høyesterett mente at retten til en rettferdig rettergang etter Grunnloven § 95 første ledd ikke var krenket ved opplesning av domfeltes politiforklaring. Lagmannsretten hadde imidlertid krenket uskyldspresumsjonen i Grunnloven § 96 annet ledd ved behandlingen av oppreisningskravet til fornærmede. Krenkelsen ble ansett reparert gjennom Høyesteretts dom. Ved erstatningsutmålingen skulle lagmannsretten tatt utgangspunkt i skadeserstatningslovens regler om mindreårige skadevoldere.
Tiltalte hadde avgitt to politiforklaringer under etterforskningen. Den første forklaringen kunne ikke benyttes fordi forsvarer ikke hadde vært til stede, men lagmannsretten tillot opplesning av den andre forklaringen. Høyesterett la til grunn at det ikke var noen sammenheng mellom avgjørelsen av skyldspørsmålet og feilen i første avhør. Opplesningen krenket derfor ikke tiltales rett til en rettferdig rettergang. Tiltalte var av lagretten funnet skyldig i grovt uaktsom voldtekt. Ved behandlingen av fornærmedes oppreisningskrav fant lagmannsretten at det var klar sannsynlighetsovervekt for at det var begått en forsettlig voldtekt. Høyesterett uttalte at uskyldspresumsjonen kom til anvendelse. Enkelte uttalelser i lagmannsrettens dom innebar en krenkelse av denne. Begrunnelsen var imidlertid tilstrekkelig til å vise at resultatet ville ha blitt det samme ved en ny behandling. Krenkelsen kunne derfor repareres ved at den fremgikk av dommen. Ved fastsettelsen av oppreisningserstatningen hadde ikke lagmannsretten vurdert skadeserstatningsloven
§ 1-1 om barns ansvar. Høyesterett utmålte erstatningen ut fra denne bestemmelsen.
Dommen gir veiledning om hvordan uskyldspresumsjonen gjør seg gjeldende ved utforming av domsgrunnene når en person dømmes til å betale erstatning for grovere handlinger enn han er straffedømt for i samme sak. Den gir også uttrykk for at en krenkelse av uskyldspresumsjonen og reparasjonen av denne bør fremkomme av domsslutningen. Avgjørelsen gir også veiledning om fastsettelse av erstatningsansvar der skadevolder er mindreårig.