Tvangsfullbyrdelse av engelsk rettsavgjørelse
Høyesteretts kjennelse 28. juni 2018, HR-2018-1265-A, (sak nr. 2017/1886), sivil sak, anke over kjennelse, Deutsche Bank AG (advokat Olav Fredrik Perland) mot Erik Martin Vik (advokat Hans Ingvald Stensholdt)
Dommere: Bull, Ringnes, Høgetveit Berg, Falch, Endresen
Høyesterett opphevet lagmannsrettens kjennelse om at banken ikke kunne ta utlegg i aksjer for sitt krav mot et selskap som tidligere var eid av investoren som eneaksjonær. Aksjene var opprinnelig registrert i VPS med selskapet som eier, men ble under finanskrisen i 2008 registrert på investoren selv.
Noen år senere ble registreringen overført videre til hans far. Oslo byfogdembete kom til at det kunne tas utlegg i aksjene, men lagmannsretten kom til motsatt resultat.
For Høyesterett dreide saken seg i praksis om forholdet mellom selskapet og investoren, og bare om lagmannsrettens generelle forståelse av norske lovregler. Høyesterett mente, i motsetning til lagmannsretten, at det er adgang til å ta utlegg i formuesgoder som er overført fra debitor til en tredjeperson ved en ugyldig transaksjon.
Høyesterett var også uenig i lagmannsrettens syn på vilkårene for å anse en transaksjon for å være proforma (uten realitet). Lagmannsretten var kommet til at det ikke forelå proforma.
Etter opphevelsen må lagmannsretten behandle utleggssaken på nytt og ta stilling til om det foreligger en ugyldig transaksjon, noe lagmannsretten ikke tok stilling til i sin første avgjørelse. Lagmannsretten må videre avgjøre proformaspørsmålet på nytt basert på Høyesteretts rettsoppfatning.
Avgjørelsen gir veiledning om utlegg i formuesgoder som er overført fra debitor til tredjeperson, og om grunnprinsippene i norsk rett for å anse en overføring for å være proforma.
Høyesterett kom til at proformaspørsmålet må avgjøres på grunnlag av en objektiv vurdering av omstendighetene rundt overføringen.