Regulering av festeavgift
Høyesteretts dom 9. mai 2018, HR-2018-865-S, (sak nr. 2017/1693), sivil sak, anke over overskjønn, Nannestad kommune(advokat Christian Piene Gundersen) mot Rådyrvegen borettslag (advokat Torstein Burkeland)
Møter i saken i medhold av tvisteloven § 30-13: Staten v/Justis- og beredskaps-(Regjeringsadvokaten departementetv/advokat Karen Mellingen)
Dommere: Endresen, Matningsdal, Tønder, Matheson, Noer, Bull, Bergsjø, Ringnes, Falch, Høgetveit Berg, Øie
Kravet førte ikke frem.
Kommunen gjorde for de tidligere instanser gjeldende at det tvillaust var avtalt at festeavgiften skulle reguleres etter endringer i tomteverdien. Dette førte ikke frem, og for Høyesterett ble anførselen ikke opprettholdt.
For Høyesterett ble det i stedet gjort gjeldende at det var lovgivers uttalte forutsetning at de samme regler skulle gjelde for offentlige og private bortfestere. Kommunens syn var at EMK P 1-1 måtte ha ført til at tvillaust-kravet i dagjeldende tomtefesteloven § 15 andre ledd måtte tolkes bort eller settes til side på grunnlag av forrangsbestemmelse i menneskerettsloven, om bortfester i stedet hadde vært et privat rettssubjekt. Lovgivers forutsetning om at vilkårene for private og offentlige bortfestere skulle være de samme, måtte da være avgjørende. Høyesterett fant at det ikke var noe grunnlag for å avvike fra den etablerte tolkning av tomtefesteloven § 15, og at rettsstillingen for private bortfestere under tilsvarende omstendigheter ikke var avgjørende for lovens anvendelse på kommunens festeforhold.
Dommen bekrefter at kommuner ikke er vernet av EMK, heller ikke når de opptrer i privatrettslig sammenheng.
Dommen klargjør videre at det bare under ekstraordinære omstendigheter vil kunne være aktuelt å omfortolke en lov basert på senere hendelser og en hypotetisk lovgivervilje.