Krav på erstatning for strafforfølgning som har endt i frifinnelse
Høyesteretts dom 24. oktober 2019, HR-2019-1969-A, (sak nr. 19-066887SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.
Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Arne Johan Dahl) mot A (advokat John Christian Elden)
Dommere: Øie, Normann, Noer, Bull, Arntzen
Saken reiste spørsmål om en deltaker i et indre selskap kunne kreve erstattet tapt overskuddsandel i selskapet. Høyesterett kom – under henvisning til at selskapsdeltakeren var påført et tap som var uavhengig av om selskapet var påført skade – til at staten var erstatningsansvarlig for dette tapet.
A var partner i Ernst &Young – EY – fra 1990 frem til han i 2016 sluttet i henhold til aldersgrensen. Den 11. mars 2005 ble han sammen med flere andre siktet for brudd på ligningsloven § 12-1, jf. § 12-2 i den såkalte Transocean-saken. Han ble frifunnet ved Borgarting lagmannsretts dom 14. januar 2016. Gjennom perioden fra A ble siktet til han gikk av, nedla han en betydelig arbeidsinnsats for å forsvare seg mot anklagene. Dette medførte redusert arbeidsinnsats for og inntjening til EY.
A fremmet krav om å få erstattet sin faktisk tapte overskuddsandel i EY IS. Kravet var ikke basert på et mulig inntektsbortfall for EY, men på at han var påført et tap som følge av redusert overskuddsandel i selskapet. Selskapet hadde i medhold av partneravtalen og selskapsavtalen kunnet redusere hans overskuddsandel basert på at hans arbeidsinnsats for og inntjening til EY var tilsvarende redusert i den aktuelle perioden. A hadde dermed lidt et tap som var uavhengig av om EY var påført skade.
Dommen gir veiledning for grensen mellom selskapstap og den enkelte selskapsdeltakers særtap.