Rekkevidden av reguleringsplan som forbyr vinterbrøyting av vei
Høyesteretts dom 14. november 2019, HR-2019-2102-A, (sak nr. 19-036177SIV-HRET), sivil sak, anke over dom.
Sel kommune (advokat Birgitte Bie Mørkved), Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) (advokat Caroline Lund) (partshjelper) mot Torbjørn Mæhlum, Vidar Vollsæter, Jarl Ødegården, Helge Farsund, Ola Flåten, Willy Preintoft, Kjell-Gunnar Larsen, Ole Johan Prytz, Harald Fagereng, Odd Tangen (advokat Jo Are Aamodt Brænden), Norges Bondelag (partshjelper), Norskog (partshjelper), Norges Skogeierforbund (partshjelper) (advokat Stig Jens Harris), Ingvar Grøtberg mfl.
Dommere: Matningsdal, Møse, Webster, Matheson, Steinsvik
Høyesterett kom til at en reguleringsplan som forbød fast vinterbrøyting av vei i et hytteområde, var bindende for hytteeierne ettersom veien ikke tidligere hadde vært brøytet om vinteren.
Hytteeierne mente reguleringsplanen ikke kunne hindre oppstart av vinterbrøyting fordi det med eiendommene fulgte en uinnskrenket privat rett til helårsvei. Høyesterett pekte på at det etter plan- og bygningsloven bare er eksisterende virksomheter som er beskyttet mot bestemmelser i en reguleringsplan uten ekspropriasjon. Ettersom lagmannsretten hadde funnet bevist at veien ikke tidligere hadde vært brøytet fast om vinteren, var det privatrettslige innholdet av veiretten uten betydning.
Da hytteeiernes krav ville være i strid med reguleringsplanen, var et materielt vilkår for jordskifteløsning ikke oppfylt, jf. jordskifteloven § 3-17. Kravet om bruksordning ble derfor nektet fremmet.
Dommen avklarer om private, ikke benyttede rettigheter kan ha vern mot bestemmelser i en reguleringsplan. Avgjørelsen avklarer også hva slutningen skal gå ut på når et materielt vilkår for jordskifteløsning ikke er oppfylt.