Oppreisingserstatning i sak om kikking inn i boliger
Høyesteretts dom 21. mars 2019, HR-2019-563-A, (sak nr. 18-162196STR-HRET), straffesak, anke over dom.
I. A (advokat Øistein Storrvik) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Kaia Strandjord)
II. B, C, D, E (advokat Jorunn Løvseth) mot A (advokat Øistein Storrvik)
Dommere: Endresen, Matheson, Noer, Bergh, Sæbø
For de fleste forholdene kom Høyesterett til at tiltaltes handlinger ikke rammes av de straffebestemmelsene som var anvendt i tiltalen. Som følge av dette ble han frifunnet. Lagmannsrettens domfellelse ble opprettholdt for ett tilfelle av seksuelt krenkende atferd uten samtykke.
Tiltalte hadde på sen kveldstid beveget seg rundt i boligområder og kikket inn i boliger, ofte gjennom gliper i gardiner og persienner. I noen tilfeller hadde han filmet eller tatt fotografier av unge kvinner inne i leilighetene. Lagmannsrettens bevisbedømmelse gikk ut på at tiltalte ikke ønsket å bli oppdaget og forsøkte å holde seg skjult. Høyesterett kom ut fra dette til at tiltaltes handlinger ikke rammes av bestemmelsene i straffeloven § 266 om hensynsløs atferd, eller § 266 a om alvorlig personforfølgelse.
Ved ett tilfelle hadde han filmet en ung kvinne som bare var iført truse. Høyesterett fant at dette forholdet rammes av straffeloven § 298 om seksuelt krenkende atferd. Derimot kom Høyesterett til at filming og fotografering av fullt påkledde kvinner, i en situasjon uten noen seksuell tilknytning, ikke rammes av bestemmelsen. Heller ikke kikking fra en alminnelig gangvei inn i en leilighet hvor det befant seg en kvinne kun iført t-skjorte og truse, ble rammet.
Høyesterett fant ikke grunnlag for å idømme oppreisningserstatning.
Avgjørelsen avklarer rekkevidden for de aktuelle straffebestemmelsene. Høyesterett bemerket at Justis- og beredskapsdepartementet i juni 2018 sendte ut et høringsnotat med forslag til lovendringer som kan få betydning for straffbarheten av handlinger av den art som foreligger i saken.