Seksuelle overgrep mot barn begått på internett og varetektsfradrag for faktisk isolasjon
Høyesteretts dom 7. november 2019, HR-2019-2048-A, (sak nr. 19-070085STR-HRET), straffesak, anke over dom.
A (advokat Maria Hessen Jacobsen) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Benedikte Høgseth)
Dommere: Øie, Noer, Bull, Ringnes, Arntzen
En mann i 50-årene var i lagmannsretten dømt for seksuallovbrudd mot barn, begått på chattesider på internett. I likhet med lagmannsretten fant Høyesterett at oppfordringer til en samtalepart om å onanere seg til sædavgang over sin egen datters nakne rumpe må anses som medvirkning til «seksuell omgang» etter straffeloven 1902 § 195 første ledd, og ikke som «seksuell handling» etter § 200. I tillegg til medvirkning til en rekke seksuelle overgrep mot samtalepartens to døtre i nærmere ett år, gjaldt domfellelsen befatning i nærmere to og et halvt år med svært grove fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, jf. straffeloven 1902 § 204 a og straffeloven 2005 § 311. Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom på sju års fengsel.
Høyesterett var også enig med lagmannsretten i at domfelte skulle innrømmes ekstra varetektsfradrag for de døgnene han hadde vært utelukket fra fellesskap med medinnsatte i 22 timer eller mer på grunn av bygnings- og ressursmessige forhold – såkalt faktisk isolasjon. Straffeloven 2005 § 83 om at det skal gis én dags fradrag for to døgns isolasjon, ble gitt analogisk anvendelse.
Dommen har betydning for forståelsen av uttrykket «seksuell omgang» og for retten til varetektsfradrag for faktisk isolasjon.