Oppbevaring og bruk av materiale frembrakt ved kommunikasjonskontroll

Dommere: Møse, Noer, Bergsjø, Høgetveit Berg, Thyness

Saken gjaldt håndtering av materiale frembrakt ved kommunikasjonskontroll (telefonavlytting) etter at det foreligger rettskraftig dom i straffesak.

Det var for det første spørsmål om materiale benyttet som bevis for den dømmende rett kunne utleveres til Skatteetaten for bruk ved skattefastsettelsen for den domfelte. Høyesterett kom til at bruken av materiale frembrakt ved kommunikasjonskontroll var begrenset til de formål som følger av straffeprosessloven, og at dette innebar at slikt materiale ikke kunne utleveres til bruk for skattefastsettelse, selv om det hadde vært fremlagt for åpen rett i straffesaken.

Det var for det annet spørsmål om materiale som inngikk i straffesaksdokumentene, og som var frembrakt ved kommunikasjonskontroll, skulle slettes når det forelå rettskraftig dom. Høyesterett kom til at når straffeprosessloven tillot bruk av materialet som bevis i straffesaken, måtte loven tolkes slik at det også var adgang til å oppbevare materialet sammen med straffesaksdokumentene til eventuell senere bruk i samsvar med loven, typisk i tilfelle begjæring om gjenåpning av saken.

Én dommer kom til at spørsmålene om taushetsplikt og sletting av opplysninger som var brukt i åpen rett i straffesaken, ikke reguleres av straffeprosessloven §§ 216 i og 216 g, men av politiregisterloven.　

Les avgjørelsen i sin helhet