Straffutmåling for forsøk på grov omsorgsunndragelse etter straffeloven § 261 andre ledd
Høyesteretts dom 26. juni 2020, HR-2020-1356-A, (sak nr. 20-042676STR-HRET), straffesak, anke over dom.
A (advokat Halvard Helle), B (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Vibeke Gjøslien Martins)
Dommere: Indreberg, Normann, Bull, Ringnes, Falch
En gutt som ennå ikke hadde fylt to år skulle ha samvær med sin far i barnevernets lokaler. Gutten var tatt under barnevernets omsorg og bodde i fosterhjem. Han ble brakt til samværet av fostermor. Utenfor lokalet ble de overfalt av en person som brukte tåregass og rev barnet ut av armene på fostermor. En tilfeldig forbipasserende fikk avverget at gutten ble tatt. Planen var at barnet skulle fraktes til Sverige og deretter til Polen. På bilturen til Sverige skulle han ligge i bagasjerommet sammen med sin farmor. Farmor var den som hadde lagt planen. En tredjeperson, som er rettskraftig dømt i tingretten, var den som forsøkte å ta gutten. Tiltalte B medvirket ved å kjøre en bil som skulle skjule overfallet.
Høyesterett viste til at grov omsorgsunndragelse, jf. straffeloven § 261 andre ledd, skal straffes strengt. Behovet for streng straff er særlig aktuelt når barnet tas ut av landet. Gutten har fått betydelige psykiske ettervirkninger av hendelsen.
Høyesterett uttalte at straffen for farmoren, som var hovedpersonen i unndragelsesforsøket, er fengsel i overkant av ett år. Etter fradrag i straffen for lang saksbehandlingstid i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 1 ble straffen satt til fengsel i ti måneder. Tiltalte B hadde en nødvendig, men mer perifer rolle. For ham la Høyesterett til grunn et utgangspunkt på ti måneders fengsel, som ble redusert til åtte måneder etter fradrag for tidsforløpet.
Straffutmålingen er i samsvar med straffene som lagmannsretten fastsatte, og ankene ble forkastet.
Dommen gir veiledning for straffutmåling ved grov omsorgsunndragelse.