Arbeidstakeres frist for å reise søksmål ved virksomhetsoverdragelse

Dommere: Falkanger, Noer, Kallerud, Falch, Sæther

Tre arbeidstakere ble sagt opp etter at bedriften de arbeidet i tapte en anbudskonkurranse. Etter at de oppdaget at andre arbeidstakere i den samme bedriften hadde fått jobb i selskapet som vant anbudskonkurransen, anla de søksmål med påstand om at arbeidsforholdet deres var blitt videreført til en ny arbeidsgiver etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Det ble også satt frem krav om erstatning.

Spørsmålet for Høyesterett var om søksmålsfristen etter arbeidsmiljøloven § 16-4 i en slik situasjon løper fra oppsigelsestidspunktet eller først fra tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen. Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at bestemmelsene i kapittel 17, herunder reglene om søksmålsfrister, også gjelder ved virksomhetsoverdragelse, jf. § 16-4. Henvisningen til bestemmelsene i kapittel 17 gjelder imidlertid bare «så langt de passer», hvilket åpner for at reglene kan tilpasses de særlige hensyn og behov som gjør seg gjeldende ved virksomhetsoverdragelser.

Høyesterett uttalte at det skal en del til før fristregler, som stiller særlige krav til klarhet og forutberegnelighet, skal fravikes fordi de ikke passer. Formålsbetraktninger og sammenhengen med kapittel 16 for øvrig pekte imidlertid klart i retning av at oppsigelsestidspunktet ikke passet som utgangspunkt for friststarten. Dersom oppsigelsestidspunktet ble lagt til grunn, ville det lett kunne oppstå situasjoner der arbeidstakerne for sent oppdaget at det hadde funnet sted en virksomhetsoverdragelse, slik at muligheten til å bringe saken inn for retten ville ha gått tapt. Loven må derfor tolkes slik at fristen for å reise søksmål mot den overtakende virksomheten først løper fra overdragelsestidspunktet.

Avgjørelsen gir veiledning om søksmålsfristene i arbeidsmiljøloven når det er pretendert at det foreligger en virksomhetsoverdragelse.

Les avgjørelsen i sin helhet