Lagmannsrettens ankenektelse i alvorlig straffesak

Dommere: Skoghøy, Normann, Noer, Bergh, Thyness

I samsvar med partenes felles påstand opphevet Høyesterett lagmannsrettens beslutning om å nekte tiltaltes anke fremmet til behandling.

Saken gjaldt to tilfeller av voldtekt i et kjæresteforhold. Tiltalen omfattet også kroppsskader som skulle være påført fornærmede i sammenheng med voldtektene. Tiltalte ble dømt i tingretten og anket til lagmannsretten. Han hevdet at den seksuelle omgangen var frivillig. Fornærmedes skader var etter hans forklaring påført ved frivillig sex og ved at fornærmede hadde falt i ruspåvirket tilstand.

Det fulgte av tingrettens dom at tiltalte og fornærmede ofte hadde røff og hardhendt seksuell omgang. Ut fra dette kunne skadene på fornærmede ikke i seg selv gi grunnlag for noen sikker konklusjon. Domfellelsen i tingretten bygde dermed i stor grad på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer. Høyesterett kom til at forholdene i denne saken var slik at en reell overprøving vanskelig kunne skje på annen måte enn ved en muntlig ankeforhandling. Lagmannsretten begrunnelse for å nekte anken fremmet var heller ikke tilstrekkelig. Lagmannsrettens beslutning måtte etter dette oppheves.

Lagmannsrettens adgang etter straffeprosessloven § 321 andre ledd til å nekte en anke i straffesak fremmet når det er klart at anken ikke vil føre frem, ble fra 1. januar 2020 utvidet til også å gjelde i saker med strafferamme over seks år. Avgjørelsen inneholder en gjennomgang av silingsordningen og vilkårene for at lagmannsretten kan nekte en anke fremmet.

Les avgjørelsen i sin helhet