• Før møtet med domstolen
    • Sivil rettssak
    • Straffesak
    • Videomøte med domstolen
    • Roller og aktører i retten
    • Kreve jordskiftesak
    • Føre sak uten advokat
    Innkalt i rettssak
    • Tiltalt eller siktet
    • Fornærmede
    • Meddommer
    • Vitne
    • Part i jordskiftesak
    Offentlighet og innsyn
    • Når går rettsaken?
    • Publikumsbesøk
    • Lese en dom
  • Tema
    • Dødsfall, arv og skifte
    • Samliv, familie og barn
    • Konkurs, eiendom og gjeldsordning
    Tjenester
    • Se våre skjema
    • Refusjon for utgifter
    • Notarialbekreftelse
    • Testament
    • Mortifikasjon
    • Kopi av vigselsattest
    • Digital signering
    • Digital innsending
    • Rettsgebyr og kostnader
    Innlogging
    • Aktørportalen
    • Pressetjenesten
    • DFØ selvbetjening
  • Norges domstoler
    • Aktuelt fra domstolene
    • Om rettssystemet
    • Juridisk ordliste
    • For skolene
    • Verdier og strategi
    Dommere
    • Dommeres sidegjøremål
    • Innstillingsrådet for dommere
    • Tilsynsutvalget for dommere
    Om oss
    • Ledige stillinger
    • Domstoladministrasjonen
    • Publikasjoner og veiledere
    • Kontakt oss

Jurisdiksjon i barnevernsak selv om barna er i utlandet

Høyesteretts dom 25. januar 2022, HR-2022-207-A, (sak nr. 21-145427SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse.

X kommune (advokat Jørgen Aandal Vangsnes) mot A, B (advokat Johannes Wegner Mæland)

Dommere: Indreberg, Falkanger, Bergsjø, Falch, Sæther

Et foreldrepar reiste til England med sine to barn straks etter at kommunen hadde varslet foreldrene om at kommunen ville innlede sak om omsorgsovertakelse av barna. Fylkesnemnda vedtok omsorgsovertakelse vel to måneder etter utreisen. Nå, mer enn to år senere, bor barna fortsatt i England sammen med moren.

Høyesterett kom til at fylkesnemnda hadde myndighet – jurisdiksjon – til å vedta omsorgsovertakelse, og til at norske domstoler fremdeles har jurisdiksjon til å overprøve vedtaket.

Høyesteretts begrunnelse var at barna hadde «vanlig bosted» i Norge da fylkesnemnda traff vedtaket, jf. barnevernloven § 1-2 og Haagkonvensjonen 1996 artikkel 5. Etter at vedtaket var truffet, var foreldrenes tilbakeholdelse av barna i England ulovlig – «wrongful» – jf. konvensjonen artikkel 7. Tilbakeholdelsen ble ansett ulovlig selv om utreisen fra Norge var lovlig. Kommunen hadde dessuten, innenfor den fristen bestemmelsen setter, innledet en verserende rettssak i England med sikte på tilbakelevering av barna.

Høyesterett kom videre til at fristen i barnevernloven § 4-13 for å iverksette omsorgsovertakelsen ikke er utløpt.

Dommen gir veiledning om norske myndigheters og domstolers jurisdiksjon til å behandle barnevernsaker når barnet befinner seg i utlandet.

Les avgjørelsen i sin helhet