Husmor gift med fremmedkriger i ISIL kan straffes for deltakelse i terrororganisasjon
Høyesteretts dom 19. desember 2022, HR-2022-2418-A, (sak nr. 22-069974STR-HRET), straffesak, anke over dom.
I. A (advokat Magnus André Nordhus og advokat Nils Christian Nordhus) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Geir Evanger)
II. Påtalemyndigheten (statsadvokat Geir Evanger) mot A (advokat Magnus André Nordhus og advokat Nils Christian Nordhus)
Tiltalte var gift med en fremmedkriger i terrororganisasjonen ISIL og utførte vanlig husarbeid i hjemmet. Fra høsten 2014 hadde hun også omsorg for egne barn.
Høyesterett kom under dissens til at tiltalte skal straffes for deltakelse i ISIL for perioden fra juni 2013, da straffebestemmelsen mot deltakelse i en terrororganisasjon ble innført, til årsskiftet 2013/2014.
Flertallet på tre dommere tok utgangspunkt i at omsorg for egne barn ikke kan straffes som deltakelse. Rollen som ektefelle og husmor kan imidlertid inngå som elementer i en bredere vurdering av om tiltalte er deltaker i den terrororganisasjonen som ektefellen deltar i som aktiv fremmedkriger. Etter at straffebestemmelsen om forbudet mot deltakelse ble innført, valgte tiltalte frivillig å fortsette å støtte ektefellens kamp som fremmedkriger. Ved å utføre husarbeid og å ta godt vare på ham hjemme, fylte hun den viktige rollen som var tiltenkt kvinnene i ISIL. Dette var et aktivt og kvalifisert bidrag til opprettholdelse av terrororganisasjonen ISIL, som skal straffes som deltakelse.
Situasjonen endret seg ved årsskiftet 2013/2014. Tiltalte ønsket å reise hjem til Norge, men ektefellen nektet henne å reise. Etter at han døde i april 2015, ble hun gift med en annen deltaker i ISIL, som hun også fikk et barn med. Også dette ekteskapet var preget av tvang. Tiltalte fortsatte å utføre oppgaver som husmor, men dette var et utslag av tvang. Hennes støtte til ektefellene som fremmedkrigere trådte i bakgrunnen, og tiltaltes handlinger var da ikke tilstrekkelig kvalifiserte til å kunne straffes.
Ved straffutmålingen tar flertallet utgangspunkt i en straff på fengsel i to år og seks måneder. Formildende omstendigheter får imidlertid stor vekt ved utmålingen. Konsekvensene for tiltalte har vært svært harde. I over fem år levde hun i en tvangssituasjon. Ektefellene forgrep seg på henne seksuelt, og hun ble utsatt for vold. Forholdene i flyktningeleiren Al-Hol, der hun oppholdt seg frem til januar 2020, er farlige og umenneskelige. Hun har tatt avstand fra sine handlinger, og hun har bidratt til at barna nå kan få en trygg oppvekst. Straffen blir satt til fengsel i ett år og fire måneder. Denne er ansett sonet ved den tiden tiltalte har sittet i varetekt.
Høyesteretts mindretall på to dommere kom til at tiltalte ikke kunne straffes som deltaker. For å kunne dømme noen for dette, må det – slik mindretallet tolket lovbestemmelsene – noe mer til enn å forbli i et normalt samliv og utføre husarbeid for en partner som er med i organisasjonen. Subsidiært stemte mindretallet for en fengselsstraff på seks måneder.
Dommen avklarer hva som kreves for å bli straffet for deltakelse i en terrororganisasjon når bidraget er å være husmor til en fremmedkriger, og hva som er straffen for slike handlinger.
Rettsområde: Strafferett. Straffeloven §136 a
Nøkkelavsnitt: 34-37, 48-50, 51-52, 73, 79 - 81
Dommere: Noer, Ringnes, Falch, Bergh, Thyness