Erstatning for landskapsvern i Telemark – lagmannsretten må behandle saken på nytt

Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde i Telemark ble opprettet 15. desember 2000. Eieren av en landbrukseiendom innenfor verneområdet krevde erstatning for økonomisk tap. Naturmangfoldloven § 50 gir rett til slik erstatning når vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk.

På eiendommen er det en støl med beite og slått av gress for storfe. Eieren ønsker å oppgradere arealer slik at det kan produseres mer fôr til dyrene, men dette hindres av vernebestemmelsene, som setter forbud mot nydyrking og veibygging. Spørsmålet i saken var om en slik bearbeidelse av arealene kunne anses som «igangværende bruk».

Høyesterett kom til at planene om oppgradering til fulldyrket jord vil innebære en driftsomlegging som sprenger rammen for den igangværende bruken på vernetidspunktet. Det ble vist til at dette medfører vesentlige inngrep i marken, og en ny og betydelig mer intensiv form for utnyttelse av arealene. Dette er en ny og endret bruk som ikke har erstatningsrettslig vern etter naturmangfoldloven § 50.

Lagmannsrettens overskjønn ble opphevet på grunn av feil rettsanvendelse, og saken må behandles på nytt.

Dette er den første avgjørelsen fra Høyesterett om naturmangfoldloven § 50, og dommen avklarer innholdet av vilkåret om «igangværende bruk». Dommen avklarer også innholdet av vilkåret om offentlig tillatelse i samme paragraf.

Les avgjørelsen (HR-2023-1239-A) i sin helhet

Rettsområde: Tingrett, erstatningsrett. Naturmangfoldloven § 50

Nøkkelavsnitt: 49, 57, 66

Dommere: Indreberg, Normann, Ringnes, Falch og konstituert dommer Elsheim