Musiker hadde ikke produsentrett til lydopptak
Høyesteretts dom 5. desember 2023, HR-2023-2282-A, (sak nr. 23-033460SIV-HRET) sivil sak, anke over dom.
Mutual Intentions AS (advokat Ketil Reidar Sellæg Ramberg), FONO (partshjelper), IFPI Norge (partshjelper) (advokat Steffen Asmundsson) mot A (advokat Ole Edvard Tokvam)
En profesjonell skapende og utøvende musiker gjorde opptak av egenkomponerte enkeltspor med eget utstyr. Enkeltsporene – basslinjer og melodilinjer spilt på blant annet synthesizer – ble deretter inkorporert i tre sanger som et plateselskap utga på et album i 2019.
Plateselskapet og musikeren var enige om at han hadde krav på artistroyalty som opphaver og utøvende kunstner. De var også enige om at det var plateselskapet som hadde rettighetene som produsent for de endelige sangene. Spørsmålet for Høyesterett var om musikeren hadde krav på et særskilt vederlag som produsent for enkeltsporene han hadde tatt opp, og som ble brukt i tre av sangene på albumet.
Høyesterett la til grunn at «produsent av lydopptak» etter åndsverkloven § 20 er den som forestår, i betydningen tilrettelegger og bærer omkostningene med, produksjonen av opptakene.
I denne saken kom Høyesterett til at musikeren gjorde lydopptakene som en integrert del av hans rolle som komponist og artist i et prosjekt som var initiert, tilrettelagt og bekostet av plateselskapet. Dette ledet til at det var plateselskapet som hadde rettighetene som produsent etter åndsverkloven § 20.
Avgjørelsen gir veiledning om forståelsen av hvem som er å anse som «produsent» etter åndsverkloven § 20.
Les avgjørelsen (HR-2023-2282-A) fra Høyesterett i sin helhet
Rettsområde: Opphavsrett. Åndsverkloven § 20
Nøkkelavsnitt: 64, 80
Dommere: Justitiarius Øie, dommerne Normann, Noer, Falch og Thyness