Oppholdskrav ved dagpenger er ikke i strid med EØS-retten

Folketrygdloven § 4-2 stiller vilkår om opphold i Norge for rett til dagpenger under arbeidsløshet. Tiltalte var domfelt for trygdebedrageri etter å ha mottatt dagpenger uten å opplyse Nav om at han periodevis oppholdt seg i Sverige.

Høyesterett kom i likhet med lagmannsretten til at oppholdskravet er forenlig med EØS-retten. Ved vurderingen la Høyesterett stor vekt på EFTA-domstolens rådgivende uttalelser og konklusjon om at medlemsstatene står fritt til å fastsette oppholdskrav i andre tilfeller enn de som er regulert i EUs trygdeforordning artiklene 64 til 65a.

Fire dommere begrunnet resultatet i at oppholdskravet i folketrygdloven er forenlig med reguleringen i EUs trygdeforordning, og at EØS-avtalens grunnleggende regler om fri bevegelighet ikke kommer til anvendelse. Én dommer bygget på at oppholdskravet uansett er rettferdiggjort som et nødvendig og forholdsmessig inngrep i den fire bevegeligheten.

Domfellelsen for trygdebedrageri blir derfor opprettholdt.

Dommen avklarer at oppholdskravet i folketrygdloven § 4-2 er forenlig med EØS-retten.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (HR-2023-301-A) i sin helhet

Rettsområde: Strafferett. EØS-rett. Folketrygdloven § 4-2

Nøkkelavsnitt: 67-69, 74-75, 88-89, 110, 115

Dommere: Normann, Bergsjø, Falch, Berglund, Steinsvik