Skatteregel om rentebegrensning i strid med EØS-avtalen

Et selskap var finansiert med lån fra morselskapet i Luxembourg, men fikk bare fradrag for en del av rentekostnadene. Skattemyndighetene brukte rentebegrensningsregelen for interne lån i skatteloven § 6-41, slik den lød i 2015. Selskapet anførte at regelen ikke kunne brukes, fordi den var i strid med etableringsfriheten i EØS. Norske konserner kunne unngå begrensningen ved å motta konsernbidrag, noe selskaper i utenlandske konsern var avskåret fra.

Saken har vært forelagt EFTA-domstolen, som tolket EØS-avtalen i samsvar med selskapets syn. Staten utfordret EFTA-domstolens syn for Høyesterett.

Høyesterett følger EFTA-domstolen og gir selskapet medhold. Høyesterett er enig med EFTA-domstolen i at rentebegrensningsregelen i kombinasjon med konsernbidragsreglene utgjør en særskilt restriksjon på etableringsfriheten i EØS.

Høyesterett følger også EFTA-domstolen ved bedømmelsen av restriksjonens forholdsmessighet, gitt den vekt domstolens uttalelser har. Hensynet til å sikre norsk beskatningsmyndighet og til å hindre skatteunndragelse kan ikke begrunne at regelen opprettholdes uten at selskapet gis mulighet til å bevise at lånetransaksjonen var forretningsmessig.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Skatterett og EØS-rett, skatteloven § 6-41 og § 10-4, EØS-avtalen artikkel 31 og 34.

Nøkkelavsnitt: 49–54, 58–61, 65–72

Dommere: Matheson, Ringnes, Falch, Bergh, Steinsvik