Kommuner som får tvangsmulkt kan ikke saksøke staten etter tvisteloven § 1-3

Rana kommune ble ilagt tvangsmulkt fordi statsforvalteren mente at den ikke gjorde nok for å gi elever et trygt og godt skolemiljø. Kommunen mente det ikke var grunnlag for tvangsmulkt og saksøkte staten. Tingretten avviste saken fordi en frist i tvisteloven § 1-4 a om søksmålsrett var løpt ut, mens lagmannsretten fremmet saken etter tvisteloven § 1-3, som ikke inneholder noen frist. Staten anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett.

Høyesterett har kommet til at kommuner som blir ilagt tvangsmulkt etter opplæringsloven har søksmålsrett mot staten etter tvisteloven § 1-4 a. Etter denne bestemmelsen gjelder en frist på seks måneder for å reise søksmål. Den generelle regelen om søksmålsrett i tvisteloven § 1-3 får ikke anvendelse. Høyesterett legger særlig lagt vekt på at kommunen etter opplæringsloven inngår i et større forvaltningsapparat, der kommunens egeninteresse i saken ikke kan begrunne en søksmålsrett mot staten etter tvisteloven § 1-3. Lagmannsrettens kjennelse bygde derfor på uriktig lovtolkning og ble opphevet.

Dommen gir veiledning om kommuners rett til å saksøke staten når de blir ilagt tvangsmulkt etter opplæringsloven.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (pdf)

Rettsområde: Sivilprosess, tvisteloven § 1-3, § 1-4 a

Nøkkelavsnitt: 55, 60-62

Dommere: Indreberg, Falkanger, Høgetveit Berg, Sæther, Sivertsen