For personer som har vært i arbeid, settes uføretidspunktet normalt til sykmeldingstidspunktet

En kvinne som var diagnostisert med MS, fortsatte i full stilling frem til hun ble sykmeldt på grunn av alvorlige bivirkninger ved forebyggende behandling i november 2016. Kvinnen kom ikke tilbake i arbeid og søkte etter hvert uføretrygd. 

Etter folketrygdloven teller bare inntekten i kalenderår forut for uføretidspunktet med når uføretrygden skal beregnes. NAV satte uføretidspunktet til sykmeldingstidspunktet, med den virkning at bare inntekter i 2015 og tidligere år ble tatt med i beregningsgrunnlaget. For kvinnen slo dette uheldig ut, fordi hun hadde høyere inntekt i 2016. I motsetning til NAV og Trygderetten kom lagmannsrettens flertall til at sykmeldingen ikke var avgjørende for uføretidspunktet, fordi vilkårene for uføretrygd først er oppfylt når sykdommen har ført til en varig funksjonsnedsettelse.

Høyesterett har kommet til at uføretidspunktet er det tidspunktet da man i ettertid kan konstatere at inntektsevnen ble varig nedsatt. For personer som er i arbeid, vil uføretidspunktet ofte falle sammen med sykmeldingstidspunktet. Det er ikke avgjørende om sykmeldingen gjelder samme sykdom som senere gir rett til uføretrygd. I dette tilfellet kunne man uansett ikke se på grunnsykdommen og bivirkningene av nødvendig behandling som forskjellige sykdommer. At kvinnen på denne måten kommer dårlig ut, skyldes et sammenfall av uheldige omstendigheter, og kan ikke være avgjørende for tolkningen av loven.

Dommen gir veiledning for fastsettelsen av uføretidspunkt etter folketrygdloven.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Trygderett, folketrygdloven § 12 6, § 12 8

Nøkkelavsnitt: 47, 56–57

Dommere: Indreberg, Bergsjø, Ringnes, Stenvik, Sivertsen