Følgeskade av yrkessykdom godkjent som yrkesskade
Høyesteretts dom 12. desember 2024, HR-2024-2272-A, (sak nr. 24-073902SIV-HRET), sivil sak, anke over Frostating lagmannsretts dom 21. mars 2024.
A (advokat Anne-Gry Rønning-Aaby), Fagforbundet (partshjelper) (advokat Lars Olav Skårberg) mot Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat Kristoffer Nerland)
En tidligere brannmann fikk godkjent lymfekreft som yrkessykdom. Han måtte på grunn av kreften avslutte behandlingen med medikamentet Simponi, som han med svært god effekt hadde brukt mot Bekhterevs sykdom. Dette førte til en kraftig forverring av Bekhterev-lidelsen. Høyesterett har kommet til at denne forverringen – følgeskaden − skal godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven.
I dommen konstaterer Høyesterett at følgetilstander av en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan godkjennes som yrkesskade. Forutsetningen er at yrkesskaden eller yrkessykdommen er hovedårsaken til følgetilstanden, det vil si at den har virket inn med mer enn 50 prosent. Også en forverring av en grunnlidelse kan godkjennes som følgeskade.
Høyesterett legger vekt på at mannen ikke hadde symptomer av Bekhterev før han ble rammet av lymfekreft. Yrkessykdommen grep inn i en stabil tilstand og endret funksjonsnivået vesentlig. Forverringen ble utløst av yrkessykdommen, ikke av Bekhterev. Det var da naturlig å anse yrkessykdommen som hovedårsak til forverringen. Trygderettens kjennelse bygger dermed på feil rettsanvendelse og er ugyldig.
Dommen gir veiledning om adgangen til å godkjenne følgetilstander som yrkesskade.
Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Rettsområde: Trygderett. Folketrygdloven §§ 13-3 og 13-4.
Nøkkelavsnitt: 33, 44, 48, 68
Dommere: Indreberg, Bergsjø, Steinsvik, Hellerslia, Sivertsen