Vedtak om ikke å innvilge en kristen konvertitt flyktningstatus var ikke ugyldig
Høyesteretts dom 19. desember 2024, HR-2024-2346-A, (sak nr. 24-073896SIV-HRET), sivil sak, anke over Borgarting lagmannsretts dom 4. mars 2024.
A, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) (partshjelper) (advokat Odin Breidvik) mot Staten v/Utlendingsnemnda(R egjeringsadvokaten v/advokat David Magnus Myr)
En iransk statsborger søkte asyl i Norge i 2011. Den opprinnelige asylsøknaden var begrunnet med at han fryktet å bli forfulgt av iranske myndigheter etter å ha deltatt i en demonstrasjon i Teheran. Asylsøknaden ble avslått. Kort tid etter konverterte han til kristendommen. I årene etter på ba han flere ganger om omgjøring av avslaget fordi han fryktet å bli forfulgt i Iran på grunn av troen. Omgjøringsbegjæringene ble ikke tatt til følge, og saken ble brakt inn for retten.
Lagmannsrettens flertall hadde lagt til grunn at asylsøkeren ville utøve den kristne troen diskret ved en eventuell retur til Iran, og at han derfor ikke risikerte forfølgelse. Spørsmålet for Høyesterett var om det der det er lagt til grunn at en konvertitt vil utøve religionen sin diskret ved retur til hjemlandet, har betydning hva årsaken til dette er. Asylsøkeren mente at dersom årsaken var frykt for forfølgelse, hadde han rett til asyl, men aksepterte at det ikke var rett til asyl om årsaken var sosialt press.
En slik tilnærming, kalt årsaksmetoden, hadde Høyesterett lagt til grunn i en dom fra 2012, som gjaldt beskyttelse som følge av seksuell orientering. Metoden har ikke vært brukt ved andre asylgrunnlag.
Høyesterett legger til grunn at det som utgangspunkt er nærliggende å bruke samme metode ved alle beskyttelsesgrunnlag, men mener at verken utlendingsloven eller flyktningkonvensjonen tilsier en utvidet bruk av metoden.
Avgjørelsen fra 2012 bygget på andre forutsetninger enn det som er tilfellet i dag, både når det gjelder forvaltningspraksis i Norge og utviklingen i praksis i andre land.
Høyesterett peker på at dersom årsaksmetoden skal anvendes på flere beskyttelsesgrunnlag, vil det innebære en utvidelse av retten til asyl etter norsk rett. Om en slik utvidelse bør skje, må være opp til lovgiver. Saken gir veiledning om forståelsen av utlendingsloven § 28 og flyktningkonvensjonen artikkel 1 A.
Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Rettsområde: Utlendingsrett
Nøkkelavsnitt: 43, 44, 50, 80, 81
Dommere: Webster, Østensen Berglund, Thyness, Sæther, Sivertsen