MC-klubben Satudarah forbys

Høyesteretts kjennelse 8. oktober 2024, HR-2024-1825-A, (sak nr. 24-035765STR-HRET), straffesak, anke over Borgarting lagmannsretts kjennelse 18. januar 2024. 

Satudarah MC (advokat Kristina Davidsen og advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Thomas Frøberg)

Påtalemyndigheten ba i 2023 om at retten skulle forby Satudarah MC fordi den ble ansett som en kriminell sammenslutning etter straffeprosessloven § 222 e. Tingretten tok ikke begjæringen til følge, mens lagmannsretten forbød klubben. Høyesterett har kommet til samme resultat.

Satudarah MC er forbudt i Tyskland og i Nederland. Høyesterett legger til grunn at deltakere i Satudarah MC gjentatte ganger har begått alvorlige lovbrudd mot noens liv, helse og frihet, og at denne kriminaliteten er egnet til å fremkalle frykt i befolkningen eller i et nærmiljø. Et forbud er derfor nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet.

Høyesterett viser til at selv om klubben omtaler seg som en MC-klubb som er åpen for minoriteter, fremstår MC-interessen som underordnet. Det er for eksempel ikke et vilkår at deltakere har motorsykkel. Klubben har heller ikke som formål å fremme multietniske interesser. 

Høyesterett peker på at de to norske avdelingene i Stavanger og Oslo må vurderes som én sammenslutning, som igjen er en del av én internasjonal sammenslutning. Det kan derfor legges vekt på kriminalitet begått i utlandet av utenlandske medlemmer når fryktvilkåret vurderes. Både lovbrudd begått av medlemmer, prospects og i visse tilfeller også hangarounds kan tillegges vekt. Foruten de omfattende straffbare forholdene, viser Høyesterett til at Satudurah MC betegner seg som en såkalt 1 %-klubb – et begrep som normalt brukes om motorsykkelklubber som lever på siden av samfunnets lover og regler. Bruken av symboler som kan skape frykt vektlegges også. 

Etter Høyesteretts syn er ikke Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 11 om foreningsfrihet til hinder for et forbud mot en sammenslutning der alvorlig kriminalitet står sentralt. Etter loven kan det legges vekt på forhold begått før forbudet i straffeprosessloven § 222 e trådte i kraft. Når forbudet gjelder fremover i tid og skal forhindre alvorlig kriminalitet, er dette ikke i strid med Grunnloven § 97 om at lover ikke gis tilbakevirkende kraft.

Dommen klargjør vilkårene i straffeprosessloven § 222 e om forbud mot kriminelle sammenslutninger. 

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Nøkkelavsnitt: 36, 41, 53, 67, 77, 78, 89

Rettsområde: Straffeprosessloven § 222 e

Dommere: Webster, Ringnes, Østensen Berglund, Thyness, Steinsvik