En mann var domfelt for en rekke overgrep mot sine to døtre, begått over en lang periode. Lagmannsretten hadde fastsatt straffen til fengsel i 8 år og 6 måneder. Påtalemyndigheten anket straffutmålingen til Høyesterett. Saken reiste særlig spørsmål om hvordan den samlede straffen skal fastsettes ved overgrep mot to fornærmede.

Høyesterett viser til at det er vanlig å først ta stilling til straffenivået for de samlede overgrepene mot hver av de fornærmede. En slik framgangsmåte vil synliggjøre krenkelsene som den enkelte er blitt utsatt for. Deretter må det foretas en samlet vurdering basert på det såkalte straffskjerpelsesprinsippet. Straffskjerpelsesprinsippet innebærer at det først tas stilling til straffenivået for det mest alvorlige forholdet, før det gis et tillegg ut fra at tiltalte også har begått andre overtredelser.

Ved fastsettelsen av straffetillegget i saker med to fornærmede har domstolene som ved straffutmåling ellers stor frihet til å fastsette en passende straff. Høyesterett legger imidlertid til grunn at tillegget vil måtte utgjøre en vesentlig andel av den fengselsstraffen som krenkelsene mot den andre fornærmede isolert sett ville gitt. Det vil sjelden være grunn til at tillegget settes lavere enn halvparten av utgangspunktet, og ofte må det settes høyere.

I dette tilfellet hadde lagmannsretten anslått straffenivået for overgrepene mot hver av døtrene til fengsel i noe over 7 år. En samlet straff på fengsel i 8 år og 6 måneder var da for lavt. Høyesterett anslår at straffenivået for overgrepene mot hver av døtrene er i overkant av 7 år for den ene og 6 år for den andre. Den samlede straffen settes til fengsel i 10 år og 6 måneder.

Dommen gir veiledning om straffutmåling ved seksuelle overgrep, særlig i tilfeller der det skal fastsettes en samlet straff for overgrep mot flere fornærmede.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Strafferett, straffutmåling

Nøkkelavsnitt: 17, 38–39

Dommere: Indreberg, Bull, Bergh, Hellerslia, Lund