Rettspsykiatriske sakkyndige kunne ikke innhente taushetsbelagte helseopplysninger

Tingretten hadde bestemt at det skulle foretas rettspsykiatrisk undersøkelse av en person som blant annet stod tiltalt for grov kroppsskade. Mandatet til de sakkyndige var et standardmandat, som omfatter å undersøke forhold som er knyttet til om siktede er tilregnelig, og forhold som har betydning for om siktede skal dømmes til forvaring.

Siktede samtykket ikke til fritak av taushetsplikten. Straffeprosessloven § 168 a gir de sakkyndige hjemmel til å innhente taushetsbelagte helseopplysninger uten slikt samtykke i saker hvor utfallet kan avhenge av om siktede er tilregnelig eller ikke. 

Høyesterett uttaler at en beslutning som, uten nærmere holdepunkter, bare består i at de sakkyndige er gitt et standardmandat, ikke i seg selv gir tilstrekkelig grunnlag for å innhente taushetsbelagte opplysninger etter straffeprosessloven § 168 a. Det må være reell tvil om tilregneligheten. 

Lagmannsretten, som kom til at de sakkyndige i saken kunne innhente taushetsbelagte helseopplysninger, har etter Høyesteretts syn basert sin vurdering på en gal forståelse av lovbestemmelsen. Høyesterett slår også fast at de sakkyndige heller ikke kunne innhente taushetsbelagt informasjon fra Nav og barnevernet. Høyesteretts tolkning er at lovens formulering «opplysninger knyttet til siktedes helse» betyr opplysninger som er taushetsbelagt etter helsepersonelloven. Straffeprosessloven § 168 a gir ikke hjemmel til å innhente andre opplysninger enn dette. 

Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette opphevet. Én dommer dissenterte og mente at de sakkyndige kunne innhente helseopplysninger underlagt andre lovbestemte regler om taushetsplikt enn bare helsepersonelloven, og at loven også åpner for å innhente opplysninger fra Nav og barnevernet.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Straffeprosess

Kjerneavsnitt: 50, 59–62 

Dommere: Falkanger, Bull, Ringnes, Stenvik, Lund