Ikke grunnlag for pasientskadeerstatning etter vaksinasjon

En kvinne jobbet som administrativ leder i den kommunale barne- og familietjenesten. Etter et utbrudd av kusma i kommunen, tok hun etter anbefaling fra kommunelegen en oppfriskningsdose av MMR-vaksinen. Anbefalingen skjedde i samråd med Folkehelseinstituttet (FHI). Noen måneder etter fikk hun diagnosen multippel sklerose. Kvinnen søkte om pasientskadeerstatning og satte sykdommen i sammenheng med MMR-vaksinen. Søknaden ble avslått grunnet manglende årsakssammenheng. Kvinnen reiste deretter søksmål mot staten.

Spørsmålet for Høyesterett var om vaksinasjonen skulle anses som anbefalt etter smittevernloven, jf. pasientskadeloven § 3 andre ledd. For slike vaksinasjoner gjelder et lavere beviskrav for årsakssammenheng, noe som ville gi kvinnen grunnlag for erstatning. 

Høyesteretts flertall legger til grunn at anbefalte vaksinasjoner etter smittevernloven omfatter vaksinasjoner gitt etter nasjonalt vaksinasjonsprogram. Den aktuelle vaksinasjonen ble imidlertid ikke tatt som ledd i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjoner som er anbefalt av kommunale myndigheter, omfattes ikke av regelen om lavere beviskrav, selv om anbefalingen skjer i samråd med FHI og har forankring i FHIs vaksinasjonsveileder. 

Vaksinen kvinnen tok, faller derfor utenfor den særlige bevisregelen. Med et slikt resultat var partene enige om at kravet til årsakssammenheng ikke er oppfylt, og at det ikke er grunnlag for erstatning.

Et mindretall på to dommere mente at når kommunelegen og FHI med grunnlag i oppgavene de er pålagt i smittevernloven, anbefaler vaksinering som et smitteverntiltak, foreligger en anbefalt vaksinasjon etter smittevernloven. 

Dommen avklarer hva som utgjør «anbefalte … vaksinasjoner etter [smittevernloven]», jf. pasientskadeloven § 3 andre ledd.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Erstatningsrett, pasientskadeloven § 3 andre ledd

Nøkkelavsnitt: 71, 72, 88

Dommere: Øie, Falch, Høgetveit Berg, Hellerslia, Poulsen