Dom mot hoveddebitor hadde virkning også for kausjonisten
Høyesteretts dom 22. oktober 2025, HR-2025-2080-A, (sak nr. 25-048541SIV-HRET), sivil sak, anke over Eidsivating lagmannsretts dom 31. januar 2025.
NorgesGruppen ASA (advokat Marius Egeberg) mot AF Gruppen Norge AS (advokat Erlend Haaskjold)
Saken gjelder sluttoppgjør i en entreprise. Et datterselskap i NorgesGruppen ASA inngikk kontrakt med AF Gruppen Norge AS om oppføring av et kaffeforedlingsanlegg i Vestby. Kontrakten var basert på NS 8407. NorgesGruppen stilte selvskyldnerkausjon for datterselskapets forpliktelser. Det oppsto uenighet om sluttoppgjøret, og AF reiste søksmål mot både byggherreselskapet og NorgesGruppen for få dekket sitt krav. Tingretten frifant byggherreselskapet fordi AF ikke hadde overholdt søksmålsfristen i NS 8407. Denne delen av tingrettens dom ble rettskraftig, mens den delen av dommen som gjaldt kravet mot NorgesGruppen, ble anket til lagmannsretten.
Lagmannsretten mente at avgjørelsen av AFs krav mot byggherreselskapet – hoveddebitor – ikke var bindende i saken mot NorgesGruppen – kausjonisten. Lagmannsretten foretok derfor en selvstendig prøving av om søksmålsfristen var overholdt, og kom i motsetning til tingretten til at fristen ikke var oversittet.
Høyesterett er kommet til at lagmannsretten har tolket regelen i tvisteloven § 19-15 første ledd andre punktum om avledet subjektiv rettskraft feil. Lagmannsrettens dom ble derfor opphevet.
Etter tvisteloven § 19-15 første ledd andre punktum er en avgjørelse bindende – har rettskraft – for andre enn partene dersom disse på grunn av sitt forhold til en part ville være bundet av en tilsvarende avtale om det samme rettsforholdet. Når hovedkravet faller bort eller blir redusert av en grunn som også kan påberopes av kausjonisten, ville kreditor overfor kausjonisten være bundet av en tilsvarende avtale med hoveddebitor. Foreldelse er et eksempel på en slik grunn. Det foreligger derfor avledet subjektiv rettskraft i denne saken, og lagmannsretten skulle lagt tingrettens konklusjon om oversittelse av søksmålsfristen uprøvd til grunn.
Etter foreldelsesloven § 25 nr. 2 kan kreditor i enkelte tilfeller likevel beholde kravet mot kausjonisten selv om hovedkravet er foreldet. Dette er imidlertid et materielt spørsmål som må avgjøres i saken mot kausjonisten.
Dommen har betydning for forståelsen av reglene om avledet subjektiv rettskraft i kausjonsforhold.
Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Rettsområde: Kausjonsrett og sivilprosess, tvisteloven § 19-15
Nøkkelavsnitt: 62–66, 70.
Dommere: Østensen Berglund, Thyness, Hellerslia, Lund, Poulsen