Fosterforeldre i beredskapshjem er ikke arbeidstakere

31 fosterforeldre i beredskapshjem i Oslo kommune krevde fast ansettelse, oppreisning og innmelding i kommunens tjenestepensjonsordning. Etter kontraktene med kommunen var de klassifisert som oppdragstakere. Spørsmålet var om de likevel skulle anses som arbeidstakere.

Høyesterett har kommet til at beredskapsforeldrene ikke er arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. I dommen gjennomgås momenter som er relevante for  klassifiseringen som arbeidstaker. Et sentralt punkt i avgjørelsen er at Høyesterett allerede i 2013 tok stilling til det samme spørsmålet for statlige beredskapshjem. Retten finner ingen faktiske forskjeller eller endringer i lovgivers syn som gir grunnlag for å fravike den tidligere avgjørelsen.

Høyesterett tar også stilling til om tre EU-direktiver tilsier et annet resultat. Norsk rett skal tolkes i tråd med Norges EØS-rettslige forpliktelser etter presumsjonsprinsippet.  Direktivene pålegger imidlertid ikke Norge å innføre et EU-rettslig arbeidstakerbegrep, og gir heller ikke arbeidstakerne rettigheter som fast ansettelse, oppreisning eller pensjon. Høyesterett finner derfor ikke grunnlag for å  anvende presumsjonsprinsippet ved tolkningen av arbeidsmiljøloven § 1-8 slik at beredskapsforeldrene omfattes av lovens generelle virkeområde. Saken gir heller ikke foranledning til å ta stilling til om beredskapsforeldrene kan ha bestemte rettigheter etter direktivene, da det ikke er lagt ned påstand om det.

Dommen avklarer den rettslige statusen til fosterforeldre i beredskapshjem: De er oppdragstakere, ikke arbeidstakere.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Arbeidsrett. Arbeidsmiljøloven § 1-8. Grensen mellom arbeidstaker og oppdragstaker. EØS-retten og presumsjonsprinsippets rekkevidde. 

Nøkkelavsnitt: 49, 85, 93, 95, 100, 110

Dommere: Bergsjø, Bergh, Sæther, Hellerslia, Steen