Overføring av bolig fra aksjeselskap til eneaksjonær utløser ordinær dokumentavgift

Saken gjelder en boligeiendom i Oslo, som fra 1919 hadde vært eid av et aksjeselskap som ble oppløst i 2003, uten at grunnbokshjemmelen ble overført til en ny hjemmelshaver. Bolighuset består av én bruksenhet og bebos av selskapets eneaksjonær. I 2024 begjærte aksjonæren tinglysing av overføring av hjemmelen fra selskapet til seg selv, under forutsetning av at overføringen falt inn under særregelen i dokumentavgiftsvedtaket § 1 andre ledd. Etter denne bestemmelsen er dokumentavgiften begrenset til 1 000 kroner, i stedet for ordinær avgift på 2,5 prosent av salgsverdien. Statens kartverk nektet å tinglyse overføringen på en slik betingelse, fordi Kartverket la til grunn at overføringen ikke var omfattet av særregelen om lav avgift. Aksjonæren anket til lagmannsretten, som forkastet anken. 

Særregelen i § 1 andre ledd gjelder overføring av hjemmel i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper. Spørsmålet i saken er derfor om et selskap som  eier en bolig med kun én bruksenhet, og som bare har én aksjonær, kan anses som et boligaksjeselskap etter denne bestemmelsen.  

Høyesterett har kommet til at Kartverkets avgjørelse og lagmannsrettens kjennelse bygger på riktig rettsforståelse. Med særlig vekt på ordlyden og bakgrunnen for innføringen av særregelen må begrepet «boligaksjeselskap» forstås som et selskap med samme formål som et borettslag, men organisert som et aksjeselskap. Et aksjeselskap som eier en bolig med kun én bruksenhet, faller da utenfor begrepet. Konklusjonen underbygges av at selskapet bare har én aksjonær.

Saken har betydning for hvilke hjemmelsoverføringer som utløser lav dokumentavgift etter særregelen i dokumentavgiftsvedtaket § 1 andre ledd. 

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Dokumentavgiftsrett, dokumentavgiftsvedtaket § 1 andre ledd

Nøkkelavsnitt: 46–48

Dommere: Falkanger, Arntzen, Hellerslia, Lund, Vang