Vedtak om eiendomsskatt i Fredrikstad kommune ikke ugyldig

Fredrikstad kommune har hatt eiendomsskatt i en årrekke. Etter hovedregelen skal eiendommene verdsettes ved allmenn taksering hvert tiende år. Takseringen kan utsettes i inntil tre år, jf. eigedomsskattelova § 8 A-3. 

Bystyret vedtok i desember 2021 å skrive ut eiendomsskatt på grunnlag av nye takster. Fire private parter, som hadde fått vesentlig økt eiendomsskatt, reiste søksmål om gyldigheten av bystyrets vedtak og de individuelle klagevedtakene som gjaldt deres eiendommer. 

Spørsmålet for Høyesterett var om fristene for ny allmenn taksering var oversittet, og om dette i så fall medførte delvis ugyldighet som følge av at kommunen skulle ha benyttet laveste skattesats, jf. eigedomsskattelova § 13.

Høyesterett har for det første kommet til at fristene var oversittet. At kommunen hadde kontorjustert de tidligere takstene, jf. eigedomsskattelova § 8 A-4, som innebærer en økning av takstene og en forlengelse av deres gyldighet, medførte ikke at fristene for ny allmenn taksering ble skjøvet ut i tid eller opphørte å gjelde.

Videre mente Høyesterett at fristoversittelsen ikke medførte at kommunen skulle ha benyttet laveste skattesats, jf. § 13. Bestemmelsen gjelder «første året» kommunen skriver ut eiendomsskatt, men også der eiendomsskatt gjeninnføres etter et opphold. Fredrikstad kommune hadde kontorjustert takstene og dermed forlenget takstenes gyldighet i hele perioden fra fristutløpet og fram til skatt ble skrevet ut basert på de nye takstene. Det hadde derfor ikke vært et opphold i utskrivingen av eiendomsskatt.

Dommen avklarer forholdet mellom allmenn taksering og kontorjustering i eigedomsskattelova, samt om oversittelse av fristene for ny allmenn taksering utløser plikten til å benytte laveste skattesats etter § 13. 

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Eiendomsskatt – allmenn taksering – kontorjustering 

Nøkkelavsnitt: 65–67, 81, 85–86, 88–89  

Dommere: Bergsjø, Thyness, Stenvik, Poulsen, Steen