Utmåling av erstatning for styreansvar ved brudd på plikten til å begjære oppbud

En tidligere styreleder i et aksjeselskap ble dømt til fengsel i åtte måneder for brudd på plikten i straffeloven § 407 til å begjære oppbud. Økokrim fremmet også erstatningskrav på vegne av konkursboet. Tingretten ila erstatningsansvar med 26,5 millioner kroner basert på reduksjonen i selskapets formuesstilling fra tidspunktet da oppbud skulle vært begjært, og frem til oppbud faktisk ble begjært. I lagmannsretten ble erstatningen betydelig redusert og i stedet basert på differansen mellom den dividenden som ville ha blitt utbetalt til kreditorene om oppbud hadde blitt begjært på riktig tidspunkt, og den dividenden som oppnås i konkursen.

Høyesterett kommer, som tingretten, til at erstatningen skal beregnes ut fra reduksjonen i selskapets formuesstilling.

Høyesterett legger avgjørende vekt på at erstatningsutmåling basert på selskapets reduserte formuesstilling er i samsvar med alminnelige utmålingsprinsipper ved erstatningskrav mot styret etter aksjeloven, og at det også er i tråd med det grunnleggende konkursrettslige prinsippet om at boet overtar og forfølger selskapets krav.

Én dommer dissenterer. Han mener at plikten til å begjære oppbud er oppstilt av hensyn til kreditorfellesskapet, og at det derfor bare er kreditorfellesskapets tap som kan kreves erstattet. 

Dommen avklarer hvordan erstatning etter aksjeloven § 17-1 skal utmåles ved brudd på plikten til å begjære oppbud når kravet reises av selskapets konkursbo.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Erstatningsrett. Konkursrett. Aksjeloven § 17-1.

Nøkkelavsnitt: 31–32, 57

Dommere: Webster, Berglund, Sæther, Stenvik, Lund