Forholdsmessighet ved forlengelse av forvaringsstraff

En slovakisk borger ble i 2014 dømt for voldtekt til forvaring med en tidsramme på 7 år og en minstetid på 4 år. Forvaringstiden er senere forlenget. Som følge av dommen ble mannen også utvist fra Norge. 

Spørsmålet for Høyesterett var om fortsatt forlengelse av forvaringsstraffen vil være et uforholdsmessig inngrep. 

Høyesterett er kommet til at vilkårene for å forlenge forvaringsstraffen med ytterligere 2 år er oppfylt, og at en forlengelse heller ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 5 nr. 1 bokstav a. Denne bestemmelsen krever imidlertid at forvaringsdømte sikres rett til reelle rehabiliteringsmuligheter, som gir den innsatte mulighet til å kunne vise at han eller hun ikke lenger er en fare for samfunnet. Ved den konkrete vurderingen legger Høyesterett til grunn at de krav EMK stiller, er ivaretatt. 

Dommen gir veiledning om vilkårene for forlengelse av forvaringsstraff. 

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Strafferett. Straffeloven § 43, jf. § 40. Forlengelse av forvaringsstraff. 

Nøkkelavsnitt: 60–63 

Dommere: Falkanger, Arntzen, Berglund, Steinsvik, Poulsen