Tidligere voldsdom hindret ikke ny tiltale for voldtekt

En mann ble i 2010 dømt for to tilfeller av grov vold mot sin daværende kjæreste. I 2024 ble han tiltalt for to voldtekter begått i forbindelse med de samme voldshendelsene. Spørsmålet for Høyesterett var om forbudet mot gjentatt strafforfølgning, jf. straffeprosessloven § 51 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) protokoll 7 artikkel 4, var til hinder for tiltalen.

Høyesterett kom til at domfellelsene for vold ikke er «samme straffbare forhold» som voldtektene. Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning er derfor ikke til hinder for behandlingen av voldtektstiltalen.

Det avgjørende for om det er tale om samme straffbare forhold, er om den faktiske handlingen er den samme. Det må derfor foretas en sammenlikning av faktum i de to sakene. Dersom en ny straffeforfølgning baserer seg på identiske fakta som forrige overtredelse eller fakta som i all vesentlighet er de samme, er det samme straffbare forhold.

Høyesterett uttaler at dersom det er delvis sammenfall, det vil si overlapping, mellom de faktiske grunnlagene for forfølgningene, er det bare tale om samme straffbare forhold dersom tyngdepunktet i de faktiske grunnlagene overlapper.

Høyesterett mente at det faktiske grunnlaget for domfellelsen for vold og for tiltalen for voldtekt ikke i all vesentlighet er det samme, fordi tyngdepunktet i de faktiske grunnlagene for forfølgningene ikke overlapper.

Behandling av voldtektstiltalen var heller ikke i strid med retten til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 nr. 1.

Dommen klargjør hva som utgjør «samme straffbare forhold» i forbudet mot gjentatt strafforfølgning.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Straffeprosess – rettskraft – forbudet mot gjentatt strafforfølgning – Straffeprosessloven § 51 – EMK P7-4

Nøkkelavsnitt: 46–47, 56, 63, 68, 73 

Dommere: Noer, Arntzen, Østensen Berglund, Poulsen, Vang