Straffeansvar for å besøke den beskyttedes bolig selv om vedkommende ikke er hjemme

Høyesteretts dom 20. oktober 2025, HR-2025-2051-A, (sak nr. 25-081720STR-HRET), straffesak, anke over Borgarting lagmannsretts dom 27. mars 2025. 

A (advokat Anders Morten Brosveet) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Einar Salvesen Lieungh)

En mann var ilagt besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a andre ledd bokstav b. Etter bestemmelsen kan det forbys «å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person». Spørsmålet i saken er om dette også omfatter tilfeller der den som har fått forbudet, oppsøker boligen til den forbudet skal beskytte, på et tidspunkt vedkommende vet at den beskyttede ikke er hjemme.

Høyesterett viser til lovskravet i strafferetten. Det innebærer at straff bare kan ilegges når handlingen dekkes av lovens ordlyd. Samtidig understrekes det at også straffebestemmelser må tolkes. 

Høyesterett mener at det er mest naturlig å forstå ordlyden i straffeprosessloven § 222 a andre ledd bokstav b slik at det å oppsøke en persons hjem kan omfattes av bestemmelsen, også når  man vet at personen ikke er hjemme. Denne forståelsen støttes av sammenhengen med de øvrige delene av § 222 a, og det finnes ikke andre rettskilder som tilsier en annen tolkning. 

På dette grunnlaget kommer Høyesterett til at anken over lagmannsrettens fellende dom må forkastes. 

Dommen gir veiledning om rekkevidden av et besøksforbud ilagt etter i straffeprosessloven § 222 a, og om adgangen til å ilegge straff ved brudd på slike forbud.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Strafferett. Besøksforbud. Straffeprosessloven § 222 a.

Nøkkelavsnitt: 30, 48–51

Dommere: Webster, Bergh, Østensen Berglund, Stenvik, Poulsen