Svindlere kan straffes for frihetsberøvelse
Høyesteretts dom 19. desember 2025, HR-2025-2546-A, (sak nr. 25-134320STR-HRET), straffesak, anke over Borgarting lagmannsretts dom 30. juni 2025.
I. A (advokat Halvard Helle), B (advokat Rikke Tangen de Vibe) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Esben Kyhring)
II. A (advokat Halvard Helle), B (advokat Rikke Tangen de Vibe) mot C (advokat Christian Lundin)
To svindlere, som handlet etter instruks fra bakmenn, utga seg for å være fra Økokrim og opplyste at de skulle hjelpe en eldre kvinne med å hindre at hennes bankkonto ble tappet. I flere dager oppholdt de seg sammen med kvinnen i hennes leilighet og ga henne beskjed om at hun ikke måtte ringe noen eller forlate boligen.
Deretter tok de kvinnen med seg til Dubai, under påskudd av å skulle oppspore de angivelige gjerningspersonene og få tilbake pengene. Til sammen ble kvinnens konto tappet for om lag 5,6 millioner kroner.
I løpet av de vel to ukene i Dubai var kvinnen aldri fysisk forhindret fra å unnslippe. Hun stolte imidlertid på de falske politifolkene og fulgte deres anvisninger. Først etter at banken slo alarm som følge av flere store transaksjoner, ble forholdet oppdaget og de tiltalte pågrepet.
I tingretten ble de tiltalte dømt for bedrageri, men frifunnet for frihetsberøvelse, fordi kvinnen ikke var fysisk forhindret fra å unnslippe. Straffen ble satt til fengsel i 2 år og 9 måneder for den ene og 3 år og 5 måneder for den andre. I lagmannsretten kom et flertall av dommerne til at det forelå en straffbar frihetsberøvelse. De mente at frihetsberøvelse kan foreligge også uten fysiske hindringer. Straffen ble ikke endret.
Høyesterett konstaterer først at politiets tiltalebeslutning er gyldig. Selv om tiltalen bygger på at handlingene inngikk i aktivitetene til et kriminelt nettverk, noe som gir grunnlag for å doble strafferammen, var det ikke nødvendig at påtaleavgjørelsen ble truffet av en statsadvokat.
Når det gjelder straffespørsmålet, er Høyesteretts flertall kommet til samme resultat som lagmannsretten. Selv om frihetsberøvelse ofte involverer fysiske hindringer, er dette ikke et absolutt krav. Psykisk press, trusler eller forledelse kan legge så sterke bånd på fornærmede at forholdet må karakteriseres som frihetsberøvende. Det avgjørende er om fornærmede reelt er fratatt muligheten til å bevege seg omkring etter egen fri vilje.
Et mindretall mener at forholdet ikke rammes som frihetsberøvelse og stemmer for frifinnelse på dette punktet.
Oppreisningen til fornærmede reduseres fra 150 000 til 100 000 kroner.
Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)
Rettsområde: Strafferett. Straffeloven § 254. Straffeprosess. Oppreisning.
Nøkkelavsnitt: 63, 69–70
Dommere: Bergsjø, Sæther, Stenvik, Sivertsen, Steen